Det har vore nok eit år utanom det vanlege. På mange måtar. Sjølvsagt har covid prega både jobb og privatliv. Men eg og min nærmaste familie har vore heldige. Både foreldre og mine to brør har det bra, og det var kjekt at vi fekk feire jul saman, etter gamalt. Privat er status uendra. Eg trivast ganske godt her på Ulvahaugen i blokk-leiligheita mi med utsikt og kort veg til alt.
Vestlandsforsking som arbeidsplass er ein god stad å vere. Sjølv om det ofte vart via heimekontor med videomøter. Kollegiet der er eg stolt over å vere del av. Eg har hatt nok å gjere og dei faglege og akademiske utfordringane er mange og gjevande. Eit sosialt fellesskap har vi og evna å halde ved like.
Som del av Saftkokaradn, med litt ekstra ansvar som styreleiar, fekk eg oppleve meir enn eg ønska i år. Det vart og ein del medie-merksemd. Dagsrevyen, Vestlandsrevyen, lokalradio og aviser. Til og med Dagbladet ringde. Noko eg sjølv ikkje er alt for komfortabel med. Men det gjekk på eit vis. Heldigvis har eg med meg flinke vener i styret. Oppsummeringa frå styret finn du her. Fotballklubben vi støttar har hatt eit turbulent år. Og norsk fotball skulle droppa å prøve seg på kvalifisering til Qatar. Men no ser vi framover. Saftkokaradn er 20-årsjubilant no i 2021, men feiringa vi planla i desember tek vi att til våren når vi får samla folk tettare att. Vi fekk uansett oppleve ein del i lag i 2021 trass alt dette.
Som del av Tekna Sogn og Fjordane, også der med litt ekstra ansvar som styreleiar, fekk eg derimot berre positive opplevingar i 2021. Høgdepunktet for det gode og mangfaldige styret var at vi fekk støtte opp om realisering av ei realfagssatsing med installasjonar på det nye vitensenteret ViteMeir. Og rett før jul fekk vi vite at vi lukkast med ny søknad for 2022. No tredoblar vi støtta til nye faginstallasjonar. Hurra!
For ein senior på fotball-laget til Hyen vart 2021 også ein opptur, til tross for at sesongen vart kort og hektisk. Og formen min før første kamp omlag var som det samla elitelaget eg heiar på. Det er ikkje sjølvsagt at eg får vere med på slikt lenger og det var ein del veldig fine opplevingar på både heime- og bortebane i år. Avslutninga med flaumlys-kamp på Eid, der vi kjempa om å komme til kvalifisering om opprykk, vart legendarisk då ein supporterbuss faktisk tok turen frå Hyen
Både i Sogndal og i Hyen fekk eg nyte naturopplevingar i 2021 i både somar og vinter-format. Det vart meir kortreist ferie med fjellturar enn normalt. Det vart hjortejakt som vanleg. Og ein laksefiske-tur eller to med søskenborn vart det og. No-fish-Larsen slo til att i år, men pytt. Opplevinga var ubetaleleg.
No får 2022 berre kome. Eg trur eg eg klar!

